Samme år ble også 38cm Schnell-ladekanone C/34 utviklet, mest sannsynlig før eller samtidig med 40,6cm kanonen. Slagskipene Tirpitz og Bismarck hadde begge 38cm kanoner. 40,6cm kanonene var bestilt av den tyske Kriegsmarine og skulle om bord i den nye 56.200 tonns klasse H og J slagskip.

Begge disse nye slagskip var en følge av den meget omfattende flåteplanen kalt Plan Z. Den ble utarbeid i 1937 og samme år ble 40,6cm kanonene bestilt fra Kruppverkene i Essen i Tyskland. De to slagskipene som ble påbegynt skulle døpes Friedrich der Große og Großdeutschland og de var de to første av i alt 6 nye store slagskip som alle skulle ha vært ferdig innen 1944, iht. Plan Z.

Imidlertid ble byggingen av slagskipene stoppet i 1941 og dermed stoppet også fremdriften av Plan Z. Kanonene ble frigitt for bruk som kystartilleri og Hitler bestemte at ikke mindre enn 8 av 12 skulle til Nord-Norge, dvs. Narvik området, når utbyggingen av Atlanterhavsvollen startet. 3 kanoner ble sendt til Hel i Polen allerede i 1941 hvor de utgjorde Batterie Schleswig-Holstein. (Egen link på bildesiden) Det batteriet ble prøveskutt i 1942 og gjort nesten ferdig, men i 1942 ble kanonene flyttet til Sangatte nær Calais ved den engelske kanal hvor de inngikk i Batterie Lindemann. Både de norske og det franske batteriene ble ferdige og prøveskutt i 1943.

Kun kanonene i Norge overlevde krigen i de to batteriene på Trondenes, Batterie Trondenes I, og Engeløya i Steigen, Batterie Dietl. Kanonene på Engeløy ble imidlertid hugget opp i 1956 men batteriet på Trondenes forble i det norske kystforsvar frem til nedleggelsen 1. juli 1964. I dag er Trondenes det eneste sted i verden hvor disse enorme kanonene kan beskues. Alle de øvrige er ødelagt.

© Vågsfjord Krigshistorie v/Harald Isachsen